Skriv om lærebøkene (igjen): Opprinnelse til Mitokondriene motbevist
Cornelius Hunter; 30. april 2018
Oversatt herfra.
Bilde 1: Mitokondrier, vist i rødt, av NICHD / U. Manor , via Flickr.
Med den ubønnhørlige 'marsj for vitenskap' fortsetter evolusjonens forutsetninger, som evolusjonister var sikre på, å vise seg som falske. Ukens fiasko er den mye feirede forestilling om at eukaryotens kraftverk - mitokondriene - deler en felles stamfar med alphaproteo-bakterien. For lenge siden, slik historien går, slår den bakterielle felles stamfar seg sammen med en tidlig eukaryotcelle.
Og disse to enhetene, som tilfeldighetene ville det, bare trengte hverandre tilfeldigvis. Evolusjonen hadde nettopp dannet den tidlige bakterien, og den tidlige eukaryoten, på en slik måte at de trengte, og dro sterkt nytte av hverandre. Og igjen, som flaks ville det, jobbet disse to enhetene sammen. Bakterien produserte tilfeldigvis den kjemiske energien som trengtes av eukaryoten, og eukaryoten skaffet tilfeldigvis nødvendige forsyninger. Det banet vei for multicellulært liv med alt dets fantastiske design.
Det var bare ett problem: historien viste seg å være feil.
Historien om at mitokondrier utviklet seg fra alfaproteo bakterie-linjen er blitt fortalt med stor overbevisning. Tenk på Michael Gray's 2012-artikkel som dristig begynte med den utvetydige sannhetspåstanden "Sett gjennom genomets linser, er mitokondrionene av udiskutabel bakteriell opprinnelse, og nedstammer innenfor bakterie arten alfa-proteobakterien."
Det var ingen tvil om det. Grey fulgte klassisk evolusjonær tenkning: likheter oppstår gjennom felles opprinnelse. Det er den felles avstamningsmodellen. Evolusjonister sier at med en gang man ser på biologi gjennom linsene til felles avstamning, faller alt på plass.
Bortsett fra at det ikke gjør det. Om og om igjen må evolusjonister omskrive sin teori. Likheter som en gang var trodd å ha oppstått av en felles stamfar, viser seg å motsi den felles avstamningsmodellen. Evolusjonister er igjen nødt til å si likhetene må ha oppstått uavhengig.
Og store forskjeller, en gang tenkt å dukke opp bare i fjerne arter, fortsetter å dukke opp i forbundne arter. Biologi, viser det seg, er full av engangs-tilfeller, spesielle tilfeller og uregelmessigheter. Den evolusjonære tremodellen fungerer ikke.
Nå har en ny artikkel i Nature -her, vist at mitokondriene og alfaproteo-bakteriene ikke ble dannet på det viset en opprinnelig trodde. Det "ubestridte bakterielle forfedre" viser seg å feile, være feilaktige.
Artikkelen finner at mitokondrier ikke utviklet seg fra den for tiden hypotetiserte alfaproteo-bakterielle stamfaren, eller fra "noen som helst annen for tiden anerkjent alfaproteo-bakteriell stamme".
Artikkelen gjør imidlertid et ganske oppsiktsvekkende krav. Forfatterne skriver:
Våre analyser indikerer at mitokondrier utviklet seg fra en proteo-bakteriell avstamning som forgrenet seg før divergensen av alle samplede alfa-proteobakterier.
Mitokondrier utviklet seg fra en proteo-bakteriell avstamning, forutgående for alphaproteo-bakterien? Det er en oppsiktsvekkende påstand fordi, vel, bare fordi det ikke er noe bevis for den. Mangelen på bevis overskrides bare av evolusjonistens selvtillit. Legg merke til ordlyden: "indikerer".
Evolusjonistens analyser indikerer denne nye sannheten. Hvordan kan evolusjonistene være så sikre på seg selv i fravær av bokstavelig talt noe bevis?
Svaret er fordi de er evolusjonister. De er helt sikre på at evolusjonen er sann. Og siden evolusjonen må være sann, måtte mitokondrierene ha utviklet seg fra et sted. Og det samme gjelder for alfaproteo-bakterien. De må ha utviklet seg fra et sted. Og i begge tilfeller må det et sted være den tidligere proteo-bakterielle linjen. Det finnes ingen andre gode evolusjonære kandidater.
Heldigvis kan dette nye kravet ikke testes (og kan derfor ikke motbevises), fordi den "proteo-bakterielle linjen" ikke er noe mer enn en evolusjonær konstruksjon. Evolusjonister kan søke blant mulige eksisterende arter for hint om en felles stamfar til mitokondrier, men manglende evne til å finne noe kan alltid tilskrives utryddelse av den felles stamfaren.
Det er her evolusjonsteorien ofte ender: Feilene fører til slutt til ikke-falsifiserbare sannhetskrav. Fordi himmelen forby at vi skulle stille spørsmål til selve teorien.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund
-----------------